Before I Go To Sleep – En smakebit på en søndag

Siden det er søndag er det atter en gang tid for en smakebit, og du finner enda flere hos Flukten fra virkeligheten. I dag har jeg hentet smakebiten fra en av de første krimbøkene jeg har lest på lenge. Hovedpersonen mister hukommelsen hver gang hun sovner, slik at hver eneste morgen våkner hun opp og har glemt mesteparten av livet sitt. Denne smakebiten er hentet fra side 18 i boken.

I look up at the mirror.

The face I see looking back at me is not my own. The hair has no volume and is cut much shorter than I wear it, the skin on the cheeks and under the chin sags, the lips are thin, the mouth turned down. I cry out, a wordless gasp that would turn into a shriek of shock were I to let it, and then I notice the eyes. The skin around them is lines, yes, but despite everything else I can see that they are mine. The person in the mirror is me, but I am twenty years too old. Twenty-five. More.

La meg bare si det slik at jeg fullførte boken samme dag som jeg startet den, og en anmeldelse kommer snart! Min foretrukne sjanger er fremdeles fantasy, men jeg kommer nok til å flette inn litt mer krim i blant.

Hvilken sjanger foretrekker du for tiden, og hva leser du nå?

– Katrine

En smakebit på en søndag: Good Omens

En sen smakebit denne gangen, men bedre sent enn aldri, ikke sant? «En smakebit på en søndag» har jeg ofte sett på flere blogger, og denne gangen blir vi også med på utfordringen fra Flukten fra virkeligheten, for andre gang.

For to dager siden fikk jeg min etterlengtede pakke med bøker, og begynte med det samme på «Good Omens» av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Denne boken har et uvanlig plot, men om man har lest Neil Gaiman eller Terry Pratchett tidligere ville man ikke forventet noe annet. Jeg har ikke kommet særlig langt enda, men har allerede funnet flere sitater jeg likte godt. Dette er smakebiten det jeg har valgt å dele med dere:

«So I’ll be popping along,» Crowley babbled. «See you guys ar- see you. Er. Great. Fine. Ciao.»
As the Bentley skidded off into the darkness Ligur said, «Wossat mean?»
«It’s Italian,» said Hastur. «I think it means «food».»
«Funny thing to say, then.» Ligur stared at the remaining tail-lights. «You trust him?» he said.
«No,» said Hastur. 
«Right,» said Ligur. It’d be a funny old world, he reflected, if demons went round trusting one another.

Smakebiten er fra side 30, og jeg gleder meg til å se hva resten av boken har å tilby. Så langt ser det bra ut!

Håper smakebiten falt i smak!
Hvilken bok leser du for øyeblikket?

– Christine